Hverdagen på godt og vondt

Velkommen og alt det der!

overskriften sier alt her.

Jeg skal starte med å si takk til min kjære som oppfordret meg til å starte opp og skrive om hverdagslivet mitt og litt hanes også siden vi nå bor sammen og deler sorger og gleder. Tusen takk .

Jeg sitter nå her og skriver med litt sommerfugler i magen for hvordan dette vil og kan bli motsatt av dere som skal lese det, men jeg vet jo ikke før jeg har prøvd.

Jeg tror jeg vil starte opp med og forklare der litt om hva som feiler meg siden jeg har forklart at jeg er kronisk syk og ikke kan jobbe.

Jeg sliter med noe som kalles post traumatisk stress eller PTS som fører til at jeg har akutt angst, sosial angst og depresjon. jeg har noen kjente trigger og mange ukjente trigger. dette har kommet av at jeg har opplevd ting i livet som har påført meg traumer.Når dette blir aktiviser kan man si at livet mitt  stopper opp og jeg klarer ikke å fungere slik jeg skal.

Mye av dette skjer også om natten det gjør jo også sitt til at jeg ikke får fungert som vanlig i hverdagen. men jeg har som sakt en mann som er der å hjelper meg igjennom kriser.

Mange vil nok si at det er jo bare å søke hjelp eller ta noen piller så blir alt bra men det er både gjort og til tider så må jeg ha piller for å takle hverdagen min, men jeg prøver uten.

så slik ting er i dag er jeg så frisk som jeg kan få blitt med den hjelpen jeg kan motta.

så vis noen tror at jeg virkelig syns det er behagelig å lene meg på dette å være hjemme tror dere feil, jeg har alltid hatt lyst til å jobbe og tjene penger uten om å måtte gå til nav, men jeg har innsett at det er vanskelig å gjøre når jeg aldri vet om jeg støter på en trigger eller ikke.

Ja jeg har prøvd meg i arbeidslivet men det varer aldri lenge før jeg blir trigget sykemeldt og ender hjemme i en lang periode.Så der har jeg faktisk innsett at jeg ikke klarer det å har måtte nå innstille meg på en lang og tung vei til uførestønad. det var det siste jeg ville men  må man så må man..

så nå vet der at jeg går ikke hjemme frivillig og for dere som kjenner meg så kanskje dere forstår nå hvorfor jeg til tider sliter med å holde kontakt være sammen med dere eller mennesker overhode.Jeg prøver faktisk ha et sosialt liv også men som sagt det er komplisert.

Men nå skal jeg slutte dette innlegget og så får jeg bare vente å se hva dere syns.

Jeg vil av slutt med å si velkommen til mitt liv på godt og vond og jeg håper dere vil følge meg på min vei.